Tirsdag 11.01.2005, 07:00
Det vi er vitne til, kan være en omfattende klimaendring, mener ekspertene.
Dagbladet kan i dag presentere materiale fra det første tremånedersvarselet Meteorologisk institutt (MI) har utarbeidet. Tallene gir en pekepinn for været i årets tre første måneder:
Grafikken viser at store deler av Norge vil få gjennomsnittstemperaturer 2 til 2,5 grader mildere enn normalen (gjennomsnittstemperatur i perioden 1961- 90, red.anm.) for de tre månedene. Se grafikken i papirutgaven av Dagbladet
17. januar vil Meteorologisk institutt gå ut med neste og mer detaljerte varsel. Varselet bygger på data fra Værsenteret ECMWF i Reading i England. Prognosene vil bli oppdatert månedlig på MIs hjemmesider.
Klimaforsker ved MI, Rasmus Benestad, forklarer det varme vintervarslet slik:
- Det ene er den sterke drivhuseffekten, der varmen sendes tilbake fra atmosfæren. Det andre og mest betydningsfulle er hvor vinden kommer fra og hvor varmt det er i havet.
Han understreker at varselet er et nytt produkt, og at det er knyttet mye usikkerhet til slike varsel.
Klimaendring
Året startet med den sjette varmeste januaruka siden 1938 på målestasjonen på Blindern i Oslo, med en gjennomsnittstemperatur på 1,6 grader. På samme sted var samme periode i 2003 den fjerde kaldeste siden målingene tok til for snart 70 år siden, med et snitt på minus fire.
- Det er mye varmere nå enn på 70-tallet. Ser vi at det som nå skjer vedvarer, er vi vitne til en klimaendring. Alternativet er at det er et tilfeldig avvik, sier klimaforsker Benestad, som opplyser at man regner med ca. 0,2 graders temperaturøkning per tiår.
- Kan det være sammenheng mellom temperaturøkningene og stormene?
- Ja, det kan det. Men vi er ikke helt sikre ennå, svarer Benestad.
- Hvor store temperaturendringer kan det bli på sikt?
- Vi vil fortsatt ha snø i deler av Norge. Men Oslo kan for eksempel være i ferd med å få samme klima som Halden, hvis utviklingen fortsetter, svarer eksperten.
Økt verden over
Terje Løyning er oseanograf ved Norsk polarinstitutt. Han slår fast at middeltemperaturen øker.
- Både for Norge samlet sett og på verdensbasis har middeltemperaturene økt i de siste 30 åra, sier han.
I går kveld og i natt var det storm i Midt-Norge og opp til Vest-Lofoten. Uværet traff Norge et døgn etter at «Gudrun» herjet Sør-Norge med sterk vind og stormflo.
Natt til onsdag er det «Inga» som kommer til å treffe Vestlandet, med muligheter for herjinger både sørover og nordover.
- Det er fare for storm og mye nedbør i form av regn og haglbyger. Vi kan også vente oss torden, sier meteorolog Inge Johannessen ved Storm Weather Center.
- På sitt sterkeste vil stormsenteret føre til vind i orkan styrke. Men det er usikkert hvordan den vil være når den kommer til Norge. Onsdag morgen vil den eventuelt være på sitt sterkeste i Norge, sier statsmeteorolog Bård Fjukstad i Tromsø.
Meteorologene er klare på at de siste månedene har vært uvanlige.
- Det er spesielt når stormene står i kø på denne måten, sier Fjukstad.
- Vi har hatt en usedvanlig hissig atmosfære, og det har vært uvanlig mye uvær siden månedsskiftet november/desember, fastslår Storms Inge Johannessen.
Han gir følgende trøst:
- Fredag og lørdag ser det ut til å bli pent vær over store deler av Skandinavia. Kall det et pustehull, for trenden er mer uvær.
Det vi er vitne til, kan være en omfattende klimaendring, mener ekspertene.
Dagbladet kan i dag presentere materiale fra det første tremånedersvarselet Meteorologisk institutt (MI) har utarbeidet. Tallene gir en pekepinn for været i årets tre første måneder:
Grafikken viser at store deler av Norge vil få gjennomsnittstemperaturer 2 til 2,5 grader mildere enn normalen (gjennomsnittstemperatur i perioden 1961- 90, red.anm.) for de tre månedene. Se grafikken i papirutgaven av Dagbladet
17. januar vil Meteorologisk institutt gå ut med neste og mer detaljerte varsel. Varselet bygger på data fra Værsenteret ECMWF i Reading i England. Prognosene vil bli oppdatert månedlig på MIs hjemmesider.
Klimaforsker ved MI, Rasmus Benestad, forklarer det varme vintervarslet slik:
- Det ene er den sterke drivhuseffekten, der varmen sendes tilbake fra atmosfæren. Det andre og mest betydningsfulle er hvor vinden kommer fra og hvor varmt det er i havet.
Han understreker at varselet er et nytt produkt, og at det er knyttet mye usikkerhet til slike varsel.
Klimaendring
Året startet med den sjette varmeste januaruka siden 1938 på målestasjonen på Blindern i Oslo, med en gjennomsnittstemperatur på 1,6 grader. På samme sted var samme periode i 2003 den fjerde kaldeste siden målingene tok til for snart 70 år siden, med et snitt på minus fire.
- Det er mye varmere nå enn på 70-tallet. Ser vi at det som nå skjer vedvarer, er vi vitne til en klimaendring. Alternativet er at det er et tilfeldig avvik, sier klimaforsker Benestad, som opplyser at man regner med ca. 0,2 graders temperaturøkning per tiår.
- Kan det være sammenheng mellom temperaturøkningene og stormene?
- Ja, det kan det. Men vi er ikke helt sikre ennå, svarer Benestad.
- Hvor store temperaturendringer kan det bli på sikt?
- Vi vil fortsatt ha snø i deler av Norge. Men Oslo kan for eksempel være i ferd med å få samme klima som Halden, hvis utviklingen fortsetter, svarer eksperten.
Økt verden over
Terje Løyning er oseanograf ved Norsk polarinstitutt. Han slår fast at middeltemperaturen øker.
- Både for Norge samlet sett og på verdensbasis har middeltemperaturene økt i de siste 30 åra, sier han.
I går kveld og i natt var det storm i Midt-Norge og opp til Vest-Lofoten. Uværet traff Norge et døgn etter at «Gudrun» herjet Sør-Norge med sterk vind og stormflo.
Natt til onsdag er det «Inga» som kommer til å treffe Vestlandet, med muligheter for herjinger både sørover og nordover.
- Det er fare for storm og mye nedbør i form av regn og haglbyger. Vi kan også vente oss torden, sier meteorolog Inge Johannessen ved Storm Weather Center.
- På sitt sterkeste vil stormsenteret føre til vind i orkan styrke. Men det er usikkert hvordan den vil være når den kommer til Norge. Onsdag morgen vil den eventuelt være på sitt sterkeste i Norge, sier statsmeteorolog Bård Fjukstad i Tromsø.
Meteorologene er klare på at de siste månedene har vært uvanlige.
- Det er spesielt når stormene står i kø på denne måten, sier Fjukstad.
- Vi har hatt en usedvanlig hissig atmosfære, og det har vært uvanlig mye uvær siden månedsskiftet november/desember, fastslår Storms Inge Johannessen.
Han gir følgende trøst:
- Fredag og lørdag ser det ut til å bli pent vær over store deler av Skandinavia. Kall det et pustehull, for trenden er mer uvær.
posted by 陳金榮 at 11:17 PM
0 comments
